Fanø er ikke en øy der stranden ligger som en smal kant ytterst. På vestsiden brer sanden seg ut i stor skala, og vinden er med på å forme landskapet fra dag til dag. Her kan en vanlig strandtur raskt skifte karakter: fra bading og sol til ravjakt, surfere i vinden eller strandseilere lenger ute på den faste sanden.
Øya ligger i Nationalpark Vadehavet, og naturen skifter merkbart på korte avstander. Det finnes åpne klitter, klithei, plantasje, myrer og vadehav, så en tur på sykkel eller til fots kan gå fra salt strandluft til le og furutrær på samme dag. Mot sør ved Hønen kan man være heldig å se seler og store fugleflokker i trekktiden.
Nordby og Sønderho gir Fanø en annen rytme enn stranden. De to godt bevarte skipperbyene minner om øyas maritime bakgrunn, der sjøfarten satte sitt preg på hus, gater og lokale fortellinger. Det gjør Fanø til mer enn en strandøy: den ligger i Vadehavet, men bærer fortsatt spor etter menneskene som levde med havet som arbeidsplass.
Fanø Vesterhavsbad vokste fram i begynnelsen av 1890-årene, da stranden ble ramme for hoteller, villaer og fasiliteter for badegjester. I 1895 ble stedet beskrevet som ungt, men allerede med fire hoteller og fem–seks villaer.
Et av de markante hotellene var Hotel Kongen af Danmark, oppført i 1893. Det ble restaurert etter to branner i 1929, men endte etter mange år med skiftende hell og forfall med å bli revet ned i 1989.
Nordby kirke ligner ikke helt den kirkeformen mange forventer. Den store klassisistiske bygningen fra 1786 er innredet som prekensal uten tradisjonell oppdeling i skip og kor, og alteret står ved sørveggen på langsiden.
Flere deler kom fra den revne Rindby kirke, blant annet døpefonten i malm. Den er sengotisk fra middelalderen og har en latinsk innskrift som både er speilvendt og vendt opp ned. Kirken rommer også en markant samling kirkeskip.
