Ved Kammerslusen står du akkurat der Ribe Å ledes gjennom Ribediget og videre ut i Vadehavet. Det er et sted med store linjer: elven, sluseportene, diket, marsken og havets flate horisont ligger tett på hverandre, slik at vannets vei gjennom landskapet kan leses med det blotte øye.
Slusen er ikke bare et pent punkt på kartet. Den regulerer møtet mellom ferskvannet i Ribe Å og tidevannet i Vadehavet, og portene reagerer på forskjellen mellom vannstanden i elven og havet. Ved lavere vannstand i Vadehavet kan elvevannet slippe ut; når havet står høyere, presses portene igjen. På den måten er stedet en ganske konkret leksjon i hvorfor marsken både er natur og vannteknikk.
Området omkring Ribe Holme er fredet og fuglerikt, og det flate landskapet gjør diket markant, selv om det ikke er høyt i klassisk forstand. Det er ingen merkede vandreruter i fredningen, men Kammerslusen, diket og marsken nevnes som steder der landskapet gir mening på stedet. De smale, bratte trappene opp på diket er verdt å være oppmerksom på; utsikten er av den typen der det åpne landet nesten blir en del av konstruksjonen.
På nordsiden av kanalen ligger en liten rekke fritidshus med egne båtbrygger. De hører til kulturmiljøet omkring Kammerslusen og Ribe Ås kanal, ikke som pynt, men som et spor av lokal fritid ved vannet.
De eldre husene har ofte et hjemmelaget preg, nesten som kolonihagehus, mens nyere hus kan være preget av panoramavinduer og store terrasser. Nettopp forskjellen gjør rekken sårbar: små endringer kan raskt endre det samlede uttrykket i det åpne marsklandskapet.
Ved Kammerslusen passerer Ribe Å gjennom havdiket før vannet fortsetter ut i det tidevannspregede Vadehavet. Slusen ble oppført i 1912 som del av havdiket fra Roborghus til Vester Vedsted, bygget for å beskytte de lave områdene bak diket mot flo og stormflo.
Her står ferskvann, tidevann og kystsikring helt tett på hverandre. På den ene siden ligger Vadehavet, på den andre den flate marsken med Ribe Ås slyngninger.
Ribe Holme ligger vest for Ribe, der Ribe Å gjør en markant sving i marsklandskapet. Det fredede området rommer våte enger, rørsumper og åpne horisonter – nettopp den typen flatt landskap der fuglelivet får plass.
Fredningen omfatter omkring 177 hektar og ble gjennomført i 1978. Det er ingen oppmerkede vandreruter inne i selve fredningen, så stedet gir mest mening fra kanten ved Kammerslusen, dike og utsynet over elvens sving.
