Tistrup Kirke er et sted hvor man raskt får flere lag kirkehistorie innenfor samme kirkegårdsdige. Utvendig er granittkvadrene, tårnets pyramidespir og vindfløyen med tranen de mest markante sporene. Tranen peker mot Teilmann-slekten og den lange forbindelsen til Nørholm Gods.
Kirkegårdens innganger er også verdt å merke seg. De murede pilarene og jerngitterportene er ikke bare adgang til kirkegården, men en del av et nørholmsk formspråk som går igjen ved flere kirker i området.
Hvis kirken er åpen, fortsetter fortellingen i et hvitkalket kirkerom med rund korbue og hvelv. Her står en romansk granittdøpefont, en prekestol knyttet til Niels Krag til Agerkrog og en rokokkoaltertavle med Den siste nattverden som motiv.
Kalkmaleriene er en mer usynlig del av opplevelsen. De er kjent fra en avdekking, men ble dekket til igjen, så kirken rommer også historie man ikke kan se direkte.
På våpenhusets gavl sitter et bevart solur, og i det sørlige kirkegårdsdige inngår myrmalm og slagg fra jernutvinning. Det gir stedet sin egen kant: middelalderkirke, godshistorie og eldre lokalt arbeid ligger helt bokstavelig i samme anlegg.
Døpefonten i Tistrup kirke er romansk og hugget i rødlig granitt. Den er 94 cm høy, med en glatt kumme på 78 cm i tverrmål, og hører til den enkle vestjyske typen uten løver, figurer eller bibelske relieffer.
Den står ved nordsiden av korbuen. Foten har fire små hjørneknopper, og særlig her sees rester av kalk og maling — en diskret påminnelse om at middelalderens kirkerom ikke alltid var så rått steinfarget som det ofte ser ut i dag.
