Thorstrup Kirke er ikke storladen på avstand, men den har detaljer som avslører et langt og nært naboskap med herregården Nørholm. Se opp mot spiret: her sitter den Teilmannske tranen som vindfløy, et merke fra perioden da kirken ble preget av Nørholm og Andreas Teilmann.
Kirkerommet samler flere lag. Den romanske granittdøpefonten er kirkens eneste middelalderske inventarstykke, mens prekestolen peker mot renessansen. I apsiden fyller Stefan Viggo Pedersens freskomaleri Kristi gjenkomst rommet, og den tidligere altertavlen med Carl Hartmanns bronserelieff står i dag i tårnrommet. Det er en kirke der eldre inventar ikke bare står på rekke, men er blitt flyttet, gjenbrukt og satt inn i nye sammenhenger.
Utenfor er kirkegården en del av fortellingen. Den eldre avgrensningen er fortsatt bevart mot flere sider, og jordvollene er satt med kampestein, jernal og myrmalm. Mot sør går man inn gjennom en kjøreport mellom murte pilarer. På kirkegården står sortmalte støpejernskors, og sammen med gravsteiner og epitafier knytter de stedet til både sognets familier og Nørholm-kretsen. Den tilmurte norddøren kan ennå anes i murverket som et nesten skjult spor.
På Thorstrup Kirkegård står 17 sortmalte støpejernskors. Ni av dem hører til Nørholms gravsted i kirkegårdens nordvestlige hjørne, hvor de står i to rader bak et nygotisk støpejernsgjerde.
Gravstedet gjør forbindelsen mellom kirken, herregården Nørholm og Rosenørn-Teilmann-slekten svært konkret. Korsene er ikke like: noen har kløverbladformede korsender, andre flikede, og størrelsen varierer. Det er beskjedne markører, men de rommer en samlet familiehistorie i jern.
