36 kmBundsbæk Mølle – vannmølle og vandreruter
Levende vannmølle, møllerom og myr/hede passer godt til barsk kulturhistorie
Søby Brunkulslejer passer best som ett samlet besøk: Museet forteller om arbeidet, mens Brunkulsvej og stiene går gjennom landskapet som utgravingen etterlot. Terrenget er fortsatt ustabilt. Risikoen for ras er størst nær vann og på sand som er gravd opp og lagt tilbake. Følg skiltene, hold deg på veier og merkede stier, og regn med at ferdsel skjer på eget ansvar. Den blå merkingen går rundt Langesø, mens den hvite ruta begynner ved Elmers Hus; lengde og vanskelighetsgrad er ikke oppgitt.
På museet vises ikke brunkullstiden bare i utstillingsmontrer. Tre autentiske arbeiderboliger, en kjøpmannsbutikk, en brovekt med lastebil, et brunkullsbrudd i miniatyr og en smie viser hverdagslivet og teknologien. Overfor museet, på nordsiden av Brunkulsvej, er de siste forfalne husene fra brakkebyen bevart som kulturminner. Ved museet samler Minneparken navnene på arbeiderne som mistet livet i bruddene.
Utenfor kulturminnene er terrenget kupert med sandtipper, plantasjer, selvsådd kratt og innsjøer. Søby Sø nord for bruddene er derimot naturlig og privateid; den offentlige grill- og rasteplassen ligger øst for innsjøen, der det også er mulig å bade. Midt i bruddene ligger Ørkenarboretet som et merkelig etterspill: Trær ble prøvd ut på de nakne sandhaugene, og mer enn 500 arter inngikk i forsøket.
Minnelunden ved Søby Brunkulsmuseum består av 57 minnesteiner over arbeidere som mistet livet i brunkullgruvene. 45 av mennene døde i Søby, og 17 omkom i sandskred.
Steinene forteller nøkternt om en arbeidsplass der faren ikke bare kom fra skredende sand, men også fra materiell, brønner, høyspent og sprengstoff. De fleste dødsulykkene skjedde i årene 1941-1948, da utgravingen i stor grad foregikk med håndkraft.
Søby Brunkulsmuseum forteller om de 30 årene da brunkull ble gravd ut ved Søby fra 1940 til 1970. Her står arbeiderhjem fra 1940-årene side om side med kjøpmannsforretning, barbersalong, spisehus, smie og tunge maskiner.
Museet begynte i Tørve Sørens Hus, bebodd på stedet fra 1947 til 1956 og ifølge museet det eneste originale huset på “Skovgade”. Modellen av et brunkullfelt viser brønn, heiseverk, sorteringsverk og de praktiske problemene med vann.
Utsiktspunktet ligger i den sørlige delen av Søby Brunkulslejer, cirka 30 meter over det kuperte landskapet av sandtipper og gamle leier. Herfra er det tydelig hvor voldsomt brunkulsgruvedriften har formet terrenget.
Toppen ligger på en endetipp, hvor det ikke er gravd brunkull nedenunder, og stedet regnes derfor som trygt å ferdes på. Trærne holdes nede, slik at utsynet bevares til alle sider.
