12 kmGammel Hviding Engsø
Liten fuglesjø bak diket, fin som kort naturutflukt fra linjen.
Sikringsstilling Nord er ikke ett monument, men en rekke spor gjennom Sønderjylland: bunkere, batterier, rester av skyttergraver og steder der terrenget selv ble en del av forsvaret. Linjen gikk fra området ved Hoptrup og Diernæs i øst til området ved Skærbæk/Rømø i vest, og opplevelsen ligger nettopp i å følge restene på tvers av åkre, skogplantasjer og åser.
Noen steder møter man betongrom, andre steder er avtrykkene i landskapet mer diskrete. Forsvarslinjen omfattet blant annet piggtråd, skyttergraver, batterier, oversvømmelsesanlegg og militære jernbaner. Ved Andholm Batteri kan man for eksempel se tre nesten intakte bunkere og hullet der en jernbanekanon skulle plasseres.
At en tysk forsvarslinje ligger i Danmark, henger sammen med Sønderjyllands særegne historie: området var tysk under første verdenskrig og ble dansk igjen etter 1920. Sikringsstilling Nord kom aldri i kamp, men ble bygget som svar på frykten for et britisk angrep fra nord. I dag er flere anlegg tilgjengelige via merkede stier; mange ligger på eller nær privat grunn, så de blå skiltene på røde stolper er mer enn bare veivisere.
Bunker 498 ved Kalby var et mannskapsrom med maskingeværskjul i Sikringsstilling Nord. Den rektangulære betongbunkeren er nedgravd i terrenget, så særlig frontpartiet står synlig, og den er oppmålt til 8,75 meter i lengden.
Inne var oppholdsrommet bare 4 x 2 meter med 1,8 meter til taket. Anlegget hadde to smale innganger, periskophull i taket og en nisje til maskingevær med affutasje. Seks soldater var knyttet til bunkeren; et kompakt rom for en utsatt oppgave.
Ved Kalby ligger en nedgravd betongbunker fra Sikringsstilling Nord, beregnet for en halvdeling på 36 mann. Frontpartiet er frilagt, mens resten fortsatt ligger innebygd i plantasjens jord.
Inne i det lave rommet ser man små veggnisjer til soldatenes eiendeler og jernkroker til hengekøyer. Takets to periskophull og de utvendige hullene til en infanteribankett viser at bunkeren både var ly, oppholdssted og del av skyttergravslinjens kampstilling.
På kirkegården ved Arrild Kirke står 16 like, grå sementkors over militære straffefanger fra Første verdenskrig. Inskripsjonene er svært vanskelig leselige, og gravstedet er fredet.
Tre av fangene kom fra en leir cirka 200 meter sør for kirken, de øvrige fra Øberg 2,5 kilometer mot sørvest. Straffefangene var soldater fra den tyske hærens egne rekker og ble satt til det grove anleggsarbeidet på Sikringsstilling Nord.
Seksjonsbunkeren i Arrild kalles «Elfriede» – et uvanlig personlig spor i Sikringsstilling Nord. Navnet står risset inn midt på bunkeren, og over begge inngangene står årstallet 1917.
Bygningen har to innganger, fire vindusnisjer med gitter og øsken ved dørene, slik at de kunne sperres utenfra. Funksjonen er ikke sikkert kjent; den kan ha vært brukt som depot i rolige perioder og som mannskapsbunker ved kamp. I gulvet er det bevart avtrykk etter soldatstøvler med spikerbeslag.
Ved Arrild Ferieby ligger bunker nr. 364 fra Sikringsstilling Nord. Den var en flankeringsbunker, beregnet til å skyte på en angriper fra siden, og kunne utrustes med revolverkanon.
Det særegne er fortsatt synlig i betongen: den kraftige jernporten inn til skytsrommet, skytseåpningen ut mot terrenget og et adskilt mannskapsrom med egen inngang. Et kompakt anlegg bygget for en forsvarslinje som aldri kom i kamp.
Gammelskov Batteri lå i Gammelskov Krat nordøst for Agerskov og var det største av Sikringsstilling Nords svære batterier. Her stod to 24 cm marinekanoner i en nesten 250 meter lang batterigrav – et tilbaketrukket anlegg med uvanlig tung ildkraft.
Batteriet ble støpt vinteren 1917 og sprengt etter Gjenforeningen; Grænseforeningen oppgir året 1923. Ruinene ble ikke fjernet, og i terrenget kan det fortsatt være spor av mannskapsbunkere og ammunisjonsmagasin. Anlegget har vært fredet siden 1980.
Sør for Løgumkloster ligger krigsfangekirkegården fra den tyske leiren under Første verdenskrig. Her døde 71 franske, belgiske og russiske fanger under en plettyfusepidemi i 1915.
Gravene er markert med ens grå sementkors, og monumentet har inskripsjon på dansk, fransk og russisk. De overlevende fangene reiste det første minnesmerket; det nåværende granittmonumentet er fra 1923, samme år som kirkegården ble inngjerdet.
Toftlund flankebunker er en av to intakte bunkere i området fra Sikringsstilling Nord. Den var bygget for kamp inne fra selve bunkeren: maskingeværet skjøt ut gjennom skyteåpningen, i motsetning til de mer vanlige maskingeværbunkerne, der besetningen kjempet fra stillinger utenfor.
Bunkeren beskrives som særdeles velbevart. Her gir detaljer som periskopene og de støpte jernbaneskinner i taket et konkret inntrykk av hvor lukket, praktisk og tungt konstruert anlegget var.
