Randbøl Hede er et av de stedene der landskapet ikke gjør så mye av seg på nært hold, men åpner seg i bredden. Her er det lave planter, vind, sand og himmel som fyller, og blikket kan løpe langt utover hedeflaten.
I august kan røsslyngen farge store partier fiolette, mens klokkelyng hører hjemme i de fuktigere delene. Heden er likevel ikke et landskap som bare ligger urørt: den pleies for å holde de åpne viddene fri for gjengroing.
Under føttene ligger det særlig flygesand. Først ble området formet av smeltevann, senere flyttet sandflukten materialet rundt og bygde innlandsklitter oppå den flate heden.
Ved Staldbakkerne og Stoltenbjerg får terrenget plutselig mer kant. Her blir den ellers flate heden til klittlandskap, og utsikten gjør størrelsen lettere å forstå.
Randbøl Hede er også kulturspor. Vorbasse Studevej går over heden og hører til det gamle veinettet, som i dag forbindes med Hærvejen. Ved Kirstinelyst står en bevart gavl med to skorsteiner fra et tysk feltkjøkken under 2. verdenskrig; en kantete rest midt i lyngens store flate.
Frederikshåb Plantage ligger helt inntil Randbøl Hede og ble anlagt på hede, sand og innlandsklitter. Plantasjen begynte som et statlig prosjekt i 1804, blant annet for å dempe sandflukten.
Her skifter landskapet mellom barskog, åpne hedepartier, klitter og senkninger med periodiske sjøer. Syvårssøerne følger grunnvannet og kan derfor både stå med vann og ligge tørre; De Rygende Bjerge har navn etter sanden, som kunne virvle opp som røyk.
Naturrum Kirstinelyst er det praktiske startpunktet i utkanten av Randbøl Hede: utstilling, toalett, vann, langbord, grill og utekjøkken samlet før heien tar over.
Utstillingen forteller om landskap, natur og kulturhistorie med lyd, tekst, bilder, sansehull, grinder og dreiehjul. Tre merkede stier vender tilbake hit; den gule ruten til Stoltenbjerg er 3,5 km. Bygningen har moderne form, men tak og skrå vegger er kledd med lyngtorv.
