600 mRandbøl Hede er et av stedene der landskapet ikke gjør mye av seg på nært hold, men åpner seg i bredden. Her er det lave planter, vind, sand og himmel som dominerer, og blikket kan vandre langt over heiflaten.
I august kan røsslyngen farge store områder fiolette, mens klokkelyng hører hjemme i de fuktigere delene. Heden er likevel ikke et landskap som bare ligger urørt: den pleies for å holde de åpne viddene fri for gjengroing.
Under føttene ligger det først og fremst flygesand. Først ble området formet av smeltevann, senere flyttet sandflukten materialet rundt og bygde opp innlandsdyner oppå den flate heden.
Ved Staldbakkerne og Stoltenbjerg blir terrenget plutselig mer kupert. Her blir den ellers flate heden til et dynelandskap, og utsikten gjør det lettere å forstå størrelsen.
Randbøl Hede har også kulturspor. Vorbasse Studevej går over heden og hører til det gamle veinettet, som i dag forbindes med Hærvejen. Ved Kirstinelyst står en bevart gavl med to skorsteiner fra et tysk feltkjøkken under andre verdenskrig; en kantete rest midt i lyngens store flate.
Frederikshåb Plantage ligger helt inntil Randbøl Hede og ble anlagt på hei, sand og innlandsklitter. Plantasjen begynte som et statlig prosjekt i 1804, blant annet for å dempe sandflukten.
Her skifter landskapet mellom nåleskog, åpne heiområder, klitter og forsenkninger med periodiske innsjøer. Syvårssøerne følger grunnvannet og kan derfor både stå med vann og ligge tørre; De Rygende Bjerge har navn etter sanden, som kunne virvles opp som røyk.
Naturrum Kirstinelyst er det praktiske startpunktet i kanten av Randbøl Hede: utstilling, toalett, vann, langbord, grill og utekjøkken samlet før heden tar over.
Utstillingen forteller om landskap, natur og kulturhistorie med lyd, tekst, bilder, sansehull, luker og dreiehjul. Tre avmerkede stier vender tilbake hit; den gule ruten til Stoltenbjerg er 3,5 km. Bygningen har moderne form, men tak og skrå vegger er kledd med lyngtørv.