Port de Sóller er lett å lese: vannet ligger midt i det hele, og rundt bukten ligger strand, marina, promenade og kafeer tettpakket mellom Middelhavet og Tramuntana-fjellene. Det er en havneby der man raskt skifter fra badefront til moloer, småbåter og utsikt mot klippene ved innseilingen.
Stedet er populært og tydelig preget av ferieliv, men havnen har mer særpreg enn en ren strandpromenade. Port de Sóller fungerer fortsatt som fiske- og lystbåthavn samt havn for lokal passasjertrafikk, og båtene i bukten gjør sjøfarten synlig uten å gjøre stedet musealt.
Fra havnen seiler båter ut langs den nordvestlige kysten mot blant annet Sa Calobra og Torrent de Pareis. Sett fra vannet blir buktens rolle tydeligere: her finnes et sjeldent beskyttet sted på en kyst der klippevegger, smale viker og åpent hav ellers setter dagsordenen.
Den flate promenaden gir ett bilde av Port de Sóller; høydene rundt havnen et annet. Mot vest markerer Cap Gros-fyret innseilingen, mens Sa Creu-fyret ligger på østsiden. Bak havnebyen reiser Serra de Tramuntana seg som et kulturlandskap formet av terrasser, steingjerder og vannanlegg — en fjellkulisse som ikke bare er bakgrunn, men en del av stedets forklaring.
Tranvía de Sóller ble innviet 4. oktober 1913 som Mallorcas første elektriske sporvognslinje. Den knapt 4,9 kilometer lange banen ble anlagt for å binde Sóller sammen med Port de Sóller.
Turen går fra stasjonen i Sóller gjennom byen, forbi hager, appelsin- og sitronlunder og ned til promenaden ved Es Través. De opprinnelige motorvognene 1-3 er fortsatt fra 1913; tidligere fraktet banen også fisk, appelsiner, kull og annet gods mellom havnen og byen.
