Ølgod kirke ligger i den vestlige delen av Ølgod og virker først enkel: en tung, romansk kirke i granitt med apsis, kor og skip. Men stedet oppleves best når man går tett inntil murene. Granittkvadrene er ikke bare byggesteiner; de viser et håndverk som kildene fremhever som uvanlig fint.
På østsiden sitter kirkens mest fortellende detaljer: et uthugget mannsansikt og et løvemotiv. De kan leses som kristne symboler, men lokalt er de også knyttet til sagnet om Hejbøl-bonden, som skal ha kjempet mot et uhyre i kirken. Her møtes stein, tro og lokal fantasi på samme murflate.
Kirkerommet har flere ting som er verdt å finne uten å gjøre besøket til en lang kunsthistorisk øvelse. Malmdøpefonten er et av de sjeldne inventarstykkene, og Lindbjerggårds gamle herskapsstoler setter et tydelig sosialt spor i rommet.
Se også etter det lille hullet i muren mellom skip og kor. Det virker nesten som en tilfeldig åpning, men henger etter alt å dømme sammen med herskapsstolene og utsynet til altertjenesten.
Kirkegården er ikke bare en ramme rundt den gamle bygningen. Her er det arbeidet med en grønnere drift med blant annet villere gress, blomster, fuglekasser og naturavdeling. Middelalderens granitt står derfor side om side med en samtidstanke om mer liv mellom gravstedene.
Ølgod Kirkes døpefont er støpt i malm i 1455 og hører til kirkens mest markante middelalderspor. Store malmfonter er ganske sjeldne, og denne er 74 cm høy med en kum på 66 cm, båret av fire figurer i lange klær.
Se særlig etter Sankt Laurentius på siden av kummen: diakonen med rist og åpen pengepung. Motivet samler martyrfortelling, omsorg for fattige og kirkens katolske fortid i én liten, litt barsk detalj.
