Nørre Omme kirkegård ligger tett omkring den gamle granittkvaderkirken og har fortsatt preg av en vestjysk landsbykirkegård. Steingjerdene samler stedet, slik at en kort runde raskt blir mer enn en vei fra port til kirke. Her er navn, årstall, steiner og kors, men også små oppholdssteder, der tempoet nesten senker seg av seg selv.
Det særlige er sansehagen, som er lagt inn på ubrukte gravsteder som små åpne rom mellom gravene. Den er tenkt for sansene: smak i én retning, noe hardt eller mykt å kjenne på i en annen, farger for øyet og dufter et annet sted. Det gjør kirkegården til en vandrehage uten å fjerne stedets alvor.
Hagen skifter karakter, fordi lokale frivillige er med på å plante og skifte ut beplantningen. Derfor er sansehagen ikke bare en plan på papir, men et lite stykke levende pleie midt i et sted for minner.
Mellom gravstedene står bevaringsverdige steiner og støpejernskors som korte, tause spor etter lokale liv og håndverk. Kirkegården er fortsatt aktiv, så hensyn hører med. Nettopp blandingen av gravplass, hage og hverdagsro er stedets tydeligste særpreg.
På Nørre Omme kirkegård er ubenyttede gravsteder blitt til små åpne sanserom mellom gravene. Mot sørvest handler beplantningen om smak, mot nordvest om hardt og mykt, mot nordøst om farger og mot sørøst om dufter.
Sansehagen er tenkt som en varsom del av kirkegården, ikke som en erstatning for den. Det er mulig å sitte med medbrakt kaffe, og plantene kan flyttes fordi hagen hele tiden er under forandring.
Sansehagen på Nørre Omme kirkegård er ikke bare anlagt og glemt. Menighetsrådet bruker medhjelpertimer på vedlikeholdet, mens lokale frivillige står for planting og utskifting av plantene.
Det gjør hagen til et lite, konkret stykke fellesarbeid mellom gravene. Her er kirkegården tenkt som et sted for både døde og levende, med planter som taler til sansene og plass til rolig ettertanke.
