6 kmAvernakø
Naboøy med ferge, små veier, strender og en rolig dagstur som Lyø.
Lyø ligger nær nok Faaborg for en dagstur, men fergeturen gjør likevel forskjellen: tempoet faller før du går i land. Øya er liten og best til fots eller på sykkel, for veiene er smale, og bilen er mest i veien her.
Det er nettopp skalaen som gjør Lyø egnet som utfluktsmål. Du kan rekke både landsby, kyst og landskap uten å måtte velge et stort program. Naturen skifter mellom badestrender, fiskeplasser, frodige strekninger og åpne utsyn over øyhavet.
Lyø By ligger samlet midt på øya med smale smug, bindingsverk og en kirke der kirkegården nesten danner en sirkel bak steingjerdene. Flere hus er gamle, og landsbyen har fortsatt en tett struktur rundt gadekær, som gjør den annerledes enn mange utflyttede landsbyer på fastlandet.
Øyas østlige del rommer et mer kupert istidslandskap med parallelle daler, en smal åsrygg og våtmarksområdet Østersjo. I den andre enden av tidsskalaen står Klokkestenen som et av Lyøs markante fornminner; navnet skyldes den klare tonen steinen kan gi når man slår på den. Ved Revet er fuglelivet så viktig at adgangen er stengt i hekketiden.
Lyø Kirke ligger i den vestlige delen av Lyø By og er en liten sengotisk langhuskirke, hvor kor og skip går i ett. Den er oppført i granitt omkring reformasjonstiden, men står i dag hvitkalket med røde tegltak.
Det mest særegne er utenfor: kirkegården er nesten sirkelformet og omkranset av steingjerder. Formen framheves ofte, men forklaringen er ikke kjent med sikkerhet – en liten øydetalj som ikke helt lar seg forklare.
Lyø Mølle står på øyas høyeste punkt, 24,6 meter over havet, og fungerer som et markant landemerke i den vestlige delen av Lyø.
Den nåværende hollandske møllen ble oppført i 1876 og erstattet en stubbemølle fra 1821. Forskjellen er enkel, men synlig: på stubbemøllen dreies hele kroppen mot vinden; her er det møllehatten som dreier vingene på plass. Møllen hører samtidig til øyas landbrukshistorie, knyttet til maling av korn til mel.
Ved Østersjo viser Lyø en landskapsform som er uvanlig i Det Sydfynske Øhav: to parallelle daler i øyas sørøstlige del. De er adskilt av en smal åsrygg, der Bjerget og Askovs Banke gjør dalforløpet synlig, selv på en liten øy.
Geoparken formidler området varsomt som et særlig dalsystem, ikke som én fastlåst forklaring. Østersjo ligger i den østlige enden og er et av Lyøs viktigste våtmarksområder.
