Løgumkloster Kirke er først og fremst et stort middelaldersk rom i tegl. Den korsformede kirken og den bevarte østfløyen gjør stedet til mer enn en kirke på avstand: her kan klosterlivet leses i selve bygningen. Se etter nattrappen fra munkenes sovesal, prosesjonsdøren mot klosteret og legbrødredøren i vestgavlen.
I klostertiden var kirkerommet ikke ett felles rom for alle. Munkene brukte den østlige delen, mens legbrødrene hadde adgang til den vestlige delen. Den bevarte østfløyen rommer kapitelsalen og dormitoriet, munkenes sovesal, og gir en sjelden fysisk fornemmelse av klosterets daglige orden.
Byggeriet begynte mot øst ved høyalteret og ble avsluttet mot vest. Derfor møtes rundbuede romanske vinduer og spissbuede gotiske vinduer i samme anlegg. Materialene peker også ut i landskapet: munkestein av leire fra Løgumbjerge, sokkel av lokale kampesteiner og kalk brent av muslingskall fra Vadehavet.
Inne i kirken er det middelaldersk inventar, kalkmalerier, munkestoler og senere tillegg, som gjør rommet lagdelt uten å bryte det stramme cistercienserpreget. Kirken brukes fortsatt som sognekirke, så kirkelige handlinger kan bety midlertidig stenging.