Læsø ligger midt i Kattegat mellom Frederikshavn og Sverige, og allerede overfarten gjør øya til noe annet enn en vanlig avstikker. Her er det særlig landskapet som setter tempoet: strandenger, tørrbakker, lyngheier, sanddyner, skog og lave kyster ligger så tett på hverandre at en kort tur kan skifte karakter flere ganger.
Læsøs kulturhistorie henger uvanlig tett sammen med naturen. Det saltholdige grunnvannet på Rønnernes strandenger ble i middelalderen brukt til produksjon av sydesalt, og den intensive saltsydingen krevde store mengder ved. Mangel på tre, halm og korn er en del av forklaringen på Læsøs særlige tangtak, der materialet i virkeligheten er ålegress. Museumsgården ved Byrum er et av stedene der byggeskikken fortsatt kan oppleves som mer enn et postkortmotiv.
Store deler av øya er utpekt som vernet natur, og på Sydlæsø møtes strandenger, tørrbakker og lyngheier i en sammensetning som Naturstyrelsen fremhever som særlig i det nordlige og vestlige Danmark. I Klitplantagen er skogen, sanddynene og de åpne partiene i endring som naturnasjonalpark, og et så lite dyr som den nordiske maurløven er med på å fortelle hvor særpregede øyas tørre, varme leveområder kan være.
Museumsgården, også kalt Lynggården eller “På Lynget”, ligger ved Byrum og står på sitt opprinnelige sted. Her er tangtaket ikke pynt, men en lokal byggeskikk med ålegress, vridde “vaskere” og løs tang oppå.
Gården var bebodd til 1949 av Sine Krogbæk, som de siste årene var kustode i sitt eget hjem. Innvendig står innboet omtrent som omkring 1860: åpne ildsteder, alkovesenger, ikke elektrisk lys og en brønn på gårdsplassen.
Vesterø kirke er en av Læsøs to middelalderkirker, oppført i munkestein med kor og skip fra senromansk eller tidlig gotisk tid. Det rødkalkede ytre med hvite detaljer gjør den uvanlig i dansk kirkebygging.
Tårnet er sengotisk og står litt skjevt i forhold til resten av kirken. Innvendig møtes bjelketak, teglsteinsgulv og korets hvelv med kalkmalerier fra cirka 1510-1525, der bibelfortelling blandes med samtidige hverdagsdetaljer.
Fannemandskanalen begynte på 1930-tallet som en grøft, gravd for å drenere strandeng til beite. Den vokste seg større og fikk lokalt tilnavnet “Panamakanalen”.
I dag krysses kanalen med Fannemandsfærgen, en liten trækfærge for 3 personer. Den kan ta med sykler, er gratis og ligger vanligvis i vannet fra april til november. Området hører til Læsøs fredede vestkyst, hvor strandenger, lave vannflater og hensyn til fuglelivet setter tempoet.
