I Jelling ligger Danmarks tidlige kongemakt ikke gjemt bak glass, men samlet i landskapet rundt kirken. De to runesteinene står foran den hvite kirken mellom Nordhaugen og Sydhaugen, og nettopp den tette plasseringen gjør stedet lett å lese: hedenske gravmonumenter, kristen kirke og kongelig selvfortelling på få skritt.
Monumentområdet rommer mer enn de berømte steinene. Her finnes også sporene etter en stor skipssetning og en kraftig palisade, som har rammet inn et anlegg på cirka 360 x 360 meter. Det er verdt å ha størrelsen i bakhodet, for en del av Jellings kraft ligger i det man bare delvis ser: en iscenesettelse fra vikingtiden av makt, slekt og tro midt i dagens by.
Den store Jellingsteinen forteller at Harald Blåtann vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne. Den kalles ofte Danmarks dåpsattest, men fortellingen er ikke helt så enkel: kristne strømninger fantes allerede før Haralds offisielle markering. Ved siden av monumentene formidler Kongernes Jelling vikingkongene og anlegget, slik at uteområdet og utstillingen kan leses som to lag av samme sted.
Kongernes Jelling ligger ved Jellingmonumenterne og fungerer som museets inngang til det store anlegget utenfor. Her settes runesteiner, hauger, kirke, skipsetting og palisade inn i fortellingen om Gorm den Gamle, Harald Blåtand og den tidlige danske kongemakten.
Utstillingen bruker digitale og interaktive grep, slik at monumentene kan undersøkes ute og forklares videre inne. Det særlige er nettopp vekslingen mellom gress, stein og skjerm i et verdensarvområde fra 900-tallet.
De to Jellingsteinene står foran Jelling kirke mellom Nordhøjen og Sydhøjen. Den lille steinen ble reist av Gorm den gamle for Thyra og rommer en tidlig innskrift med navnet Danmark på dansk jord.
Den store steinen ble reist av Harald Blåtann omkring 965. Her skryter kongen av å ha vunnet Danmark og Norge og gjort danene kristne. Steinen har runer, et dyr omslynget av en slange og en Kristusfigur, som Nationalmuseet beskriver som Nordens eldste.
Jelling kirke står klemt inn mellom Nordhaugen, Sørhaugen og Harald Blåtanns runestein, men den er ikke bare pynt i monumentområdet. Den nåværende hvitkalkede steinkirken er oppført omkring år 1100 på et sentralt sted i 900-tallets kongelige anlegg.
Under gulvet har utgravninger funnet stolpehull, leirlag og en praktfull grav fra vikingtiden. Sporene er vanskelige å tolke entydig: her kan det ha ligget trekirker, men kanskje også en aristokratisk hall før kirken.
