9 kmKarlsgårde Sø
God utflukt med innsjøtur, skog og vannkrafthistorie litt lenger unna.
Horne Kirke er et lite sted med uvanlig mange lag. Utenfra er det særlig møtet mellom de rå granittkvadrene i kor og skip og de hvitkalkede delene som gjør bygningen lett å lese: den gamle romanske kirken står fremdeles tydelig, mens tårn, våpenhus og støttepilarer forteller om senere tilføyelser.
Se opp mot tårnet. Øverst sitter den Teilmannske tranen som vindfløy, en detalj som binder kirken til Nørholm gods og den slekten som tidligere eide kirken. Den samme tranen dukker også opp på andre kirker med tilknytning til Nørholm.
På kirkegården står Horne-stenen, et fragment av en runestein funnet i kirkegårdsdiket. Nationalmuseet gjengir innskriften som “Ravnunge-Tue gjorde denne/Thyras høy”, mens andre peker på at det siste ordet kan tolkes forskjellig, fordi en del av steinen mangler. Nettopp det gjør steinen til mer enn et pent fortidsobjekt: den er et stykke tekst med en sprekk i meningen.
Kirkegården er omgitt av steingjerde og hekk, og i diket finnes slaggblokker fra jernutvinning. De mørke restene av myrmalm ligger side om side med kirkens granitt og runesteinens bruddstykke — små spor av arbeid, tro og makt omkring Horne.
Horne-steinen er bare et fragment, men den bærer et stort navn: Ravnunge-Tue. Innskriften gjengis som “Ravnunge-Tue gjorde denne/Thyras høy”, men slutten er usikker, fordi en del av steinen mangler.
Steinen ble funnet i kirkegårdsdiket ved Horne kirke og dateres bredt til ca. 900-1020. Fra 1872 til 1953 lå den i Nørholms hage, før den kom tilbake til kirkegården. Et lite stykke granitt med en lang omvei.