Holter gjør ikke mye av seg. Det er åpent, lavt land nord for Skjern Ås utløp, der jordene ved første øyekast kan ligne vanlig jordbruksland. For fuglefolk er det nettopp poenget: her kan et stille jordstykke i trekktiden bli langt mer interessant enn landskapet gir inntrykk av.
Om våren er pomeranserle den arten mange holder øye med rundt Holter og Falbækvej. Den kan raste og søke føde her på vei nordover, men opplevelsen er kort og væravhengig; tomme jorder er også en del av fuglekikkingen. Om høsten og i milde vintre kan mindre flokker av fjellerker dukke opp på de samme kantene.
Stedet ligger i en tydelig overgang: mot nord det dyrkede, pumpede landet, mot sør Skjern Ådals gjenskapte våtmarker. Diker, kanaler, jorder og enger forteller uten store armbevegelser om et landskap som først ble tørrlagt og senere delvis gitt tilbake til vannet.
Pumpestasjon Nord er det nærmeste tydelige formidlingspunktet. Fra toppetasjen er det utsikt over de vestlige engene, deltaet og det flate landet rundt Holter. Selve pumpestasjonen er fortsatt knyttet til dreneringen, men fungerer også som utsiktspunkt; en ganske presis ramme om et landskap der vannet aldri helt er ferdigforhandlet.
