4.2 kmBovbjerg Fyr
Nær strand og klippe; fyr, utsikt og kafé gir et naturlig neste stopp ved kysten.
Høfde Q ligger ved Fjaltring ut mot Vesterhavet, der stranden åpner seg med fin sand, høye klitter og en bred horisont. Det er et sted med både badende familier, surfere, campister og sportsfiskere, så en sommerdag kan det være mer liv og røre her enn øde kystro.
Selve høfden gjør stedet til mer enn bare en strand. Den er en del av kystbeskyttelsen, men fungerer også som et naturlig samlingspunkt, der folk finner veien ned mot vannet, slår seg ned eller følger havets bevegelser på nært hold.
Høfde Q beskrives som et barnevennlig badested når man bruker sunn fornuft. Badevannet er klassifisert som utmerket, og stranden har Blått Flagg, men det er fortsatt Vesterhavet: vanndybden kan endre seg brått, og strøm, vær, tidevann og revlehull krever oppmerksomhet.
Dybe Å renner ut cirka 700 meter nord for stranden, og bading frarådes ved utløpet. Det sikreste utgangspunktet er den definerte strandstrekningen, der badevannskvaliteten kontrolleres.
Høfde Q brukes også som samlingssted for området, blant annet til sankthans. Bak klittene ligger det shelter- og bålplass, og den praktiske stranddagen har derfor en ganske enkel logikk her: havet foran, klittene i ryggen og Fjaltring like innenfor kysten.
Shelterplassen ved Høfde Q ligger på en eng like bak den ytterste klitrækken, tett på både parkeringsplass, strand og hav. Her er det toalettforhold, bålplass og en adkomst som beskrives som handicapvennlig.
Plassen kan ikke bookes, så overnatting skjer etter førstemann til mølla-prinsippet, og telt er ikke tillatt. Den enkle adkomsten har en bakside: på varme sommerdager kan området være preget av uro og mange mennesker.
Fjaltring Kirke ligger høyt og åpent tett ved Vesterhavet, og plasseringen forteller sin egen historie: Den vestlige delen av sognet er gradvis forsvunnet på grunn av kystnedbrytning.
På kirkegården står mange gravsteder bak hvitmalte trestakitter, satt med de høyeste sidene mot vinden. Inne i kirken spenner inventaret fra romansk døpefont til altertavle omkring år 1500 og prekestol fra 1642.