14 kmEndelave
Nærliggende øy med ferge, strand, fugleliv og rolig tempo som Hjarnø.
Hjarnø ligger nær fastlandet, men fergeturen fra Snaptun gir likevel den lille forskyvningen som gjør en utflukt til noe annet enn enda en biltur. Overfarten tar rundt fem minutter, og øya kan oppleves til fots eller på sykkel, hvis man vil holde tempoet nede og la fjordlandskapet fylle.
Øya er lav og åpen, med kysten nær nesten hele tiden. På nordsiden ligger et naturområde med strandsjøer, og mot sør finnes en lagune; begge steder er fuglelivet en del av opplevelsen. Horsens Fjord-området er samtidig utpekt for sin kystnatur, våtmarker og grunt marine områder, så her er naturen ikke bare kulisse, men selve rammen rundt øya.
Hjarnø har også kulturhistoriske stopp som er uvanlig kompakte: den lille hvitkalkede Hjarnø Kirke nær fergeleiet og Kalvestenene på øyas sørøstlige del, der skipsformede steinsettinger knytter stedet til vikingtidens gravskikk. Rundt på øya finnes også enkle oppholdssteder med bord og benker, og midt på øya gir matpakkehuset ly hvis været ikke spiller på lag. Det er en øy der avstandene er små, men der fjorden, fuglene og steinene trekker tiden langt ut.
Kalvestenene ligger på Hjarnøs sørkyst som ti skipsformede gravmonumenter fra sen jernalder eller vikingtid. Stedet har sannsynligvis rommet flere enn 20 skipssetninger, men bare en del er bevart og restaurert.
Sagnet knytter gravfeltet til Kong Hjarne, men historien er ikke helt like rett som steinrekkene. Kysten har også tatt sin del: flyfoto har vist rester av skipssetninger på grunt vann.
Hjarnø kirke er en svært liten, hvitkalket øykirke i Horsens Fjord; Lex beskriver den som Danmarks minste middelalderkirke, 15,45 meter lang. Alderen er ikke helt enkel: funn av middelaldermynter peker mot slutten av 1200-tallet, mens munkestein i dørkarmen kan peke mot 1300-tallet.
Kirken har aldri hatt et egentlig tårn, men en liten takrytter i vestenden. Innvendig henger det mest skjeve blikkfanget: et kirkeskip formet som et vikingskip.
Hjarnø Vinlaug begynte i 2003, da 10 hjarnøbeboere satte i gang et lokalt vinprosjekt på en sørvendt skråning. Det høres idyllisk ut, men arbeidet var håndfast: haregjerde, stolper, planting, rensing – og senere en loggbok for hver enkelt vinstokk.
I 2004 sto det 510 vinstokker i marken, blant annet Rondo, Orion, Regent og Madeleine Angevine. Lauget møttes stort sett hver søndag fra beskjæring i februar til innhøsting i september eller oktober.
