3.3 kmAnsager Kommune Plantage
Bynær skogstur med bakker, stier og plantasjehistorie, som supplerer heias åpne, sandete landskap.
Haltrup Hede virker først som et enkelt, åpent naturområde, men under lyngen ligger sandet i små bakker. Stien fører inn i et terreng som bølger og skifter mellom lave planter, åpne flater og spredte furuer, einer og løvtrær.
Det er særlig et sted for den stille gåturen: lys over dvergbusker, blokkebær og tyttebær i skogbunnen og lyng som gir heden mest farge i august. For fotografer er det ikke de store utsiktene i seg selv, men de lave linjene, sanden og den åpne himmelen som gjør motivet.
Haltrup Hede er ikke en naturtype som klarer seg selv uten inngrep. Hvis furu og kratt får lov til å ta over, forsvinner det åpne hedepreget. Derfor blir oppvekst fjernet, og deler av heden inngår i naturpleie med blant annet beiting og brenning.
Det forklarer den litt særegne følelsen av både vilt og stelt landskap: en hei som nettopp må forstyrres for å ligne en hei.
Ruten går som en liten rundtur fra parkeringsplassen. Den er ikke tydelig merket hele veien, men trampestien og portene i gjerdet hjelper retningen på plass. Underlaget er smalt og ujevnt, så turen passer best for gående som er trygge på naturlig terreng.
Parkeringsplassen ligger ved Sønderbro 39c og nås via markveien fra Sønderbro ved nr. 34. Her står infotavlen, og herfra begynner den røde ruten på 2,1 km gjennom Haltrup Hede.
Ruten er en liten rundtur og kan vanligvis gjennomføres på rundt 45 minutter. Den er ikke tydelig merket hele veien; følg stien og lågene i gjerdet. Stien over heden er smal og ujevn, og hunder skal holdes i bånd.
Minnesteinen på Haltrup Hede står som et litt ironisk spor i landskapet: Den ble reist til minne om et ektepar som ryddet heia og plantet trær.
I dag arbeider naturpleien i motsatt retning. Bergfuru og oppvekst fjernes, slik at det åpne heielandskapet med lyng, blokkebær, tyttebær og einer kan få plass igjen. Steinen gjør landskapets skifte synlig: hei, skog – og hei på vei tilbake.
På et av Haltrup Hedes høye punkter står et bord med benker som et enkelt stopp på den røde vandreruten. Herfra åpner terrenget seg mot øst over dvergbusker og heiflater og ned mot det lavere, mer myrpregede landskapet.
Utsikten henger også sammen med skjøtselen av heia, der naturverdiene holdes åpne og gjengroing motvirkes. Det er ikke en stor turistfasilitet, men et lokalt hvilested med sand, lav vegetasjon og nok vidde til at landskapet får ro.
