2.6 kmBillund kirke
Moderne bykirke i nærheten, en god kontrast til Grene Kirkes eldre lag og soknehistorie
Grene Kirke ser ved første øyekast ut som en teglsteinkirke fra den store lyngheiperioden vest for Billund. Men inne i kirkerommet finnes eldre lag: en romansk døpefont fra den gamle kirken og en prekestol med utskjæringer av blomster, englehoder og bladverk. Det gjør kirken til mer enn en erstatter; den viderefører faktisk deler av forgjengeren.
Kirkerommet er hvitkalket og enkelt, med gråaktig bjelketak. I korbuen sitter en kalkmalt dekorasjon fra oppføringstiden med evangelistsymboler og Jesusmonogram. Utenfra er rundbuene tydelige både i vinduer og portal, og tårnet fungerer i dag som inngangsparti.
Kirkegården forteller sin egen lokale geografi. Da den ble anlagt, ble gravstedene fordelt etter gårdenes beliggenhet, slik at familier fra bestemte områder kom til å ligge i bestemte deler av kirkegården. Det er et nøkternt, men ganske presist kart over et sokn fra før Billund for alvor vokste.
Den gamle Grene Kirke lå omtrent 2 km mot sørvest ved Grene Å. På den gamle kirkegården er omrisset av kirken markert, og stedet setter dagens kirke i perspektiv: Herfra ble både inventar, klokke og deler av soknets hukommelse flyttet til den nye kirken.
På østgavlen sitter to sandsteinsgravsteiner fra slutten av 1600-tallet. De minnes herredsfogd Niels Clemmensen og Sophie Christensdatter og stammer fra den gamle Grene Kirke, hvor de lå i gulvet foran koret.
Steinene har flyttet plass flere ganger: fra gulvet i den gamle kirken til våpenhuset i den nye og siden ut på gavlen, da våpenhuset ble erstattet av tårnet i 1991. De tomme feltene i inskripsjonene forteller at døds- og alderstall aldri ble føyd til.
Grene Kirke fikk i 1891 ikke et egentligt tårn, men en takrytter over vestgavlen. Her hang klokken fra den gamle Grene Kirke, og spiret skilte seg ut med kobbertak, mens resten av kirken hadde skifer.
Da kirken ble restaurert i 1991, ble takrytteren avløst av et riktig tårn. Det gamle spiret står nå på kirkegården mellom den vanlige kirkegården og naturkirkegården – som en løsrevet stump av kirkens første silhuett.
