4.9 kmAnsager på 1950-tallet sett fra barnehøyde
Barndomsminner fra Ansager gir en konkret lokal bakgrunn for hjemstedets sosiale miljø.
Dette stoppet handler om den store utvandringen til Amerika sett fra Skovlund/Ansager-området. Her blir de store tallene mindre abstrakte: Unge mennesker fra distriktene brøt opp, forlot det kjente og satte kursen mot USA og prærieområder i blant annet South Dakota og Montana.
Utvandringen skyldtes ikke bare eventyrlyst. Den hang sammen med et Danmark i endring, der mange søkte seg bort fra landbruket, og muligheten for å få jord i Nord-Amerika var en sterk drivkraft. For noen ble reisen til Amerika en sjanse til å bygge noe selv; for andre innebar den også avstand, slit, sykdom og hjemlengsel.
Fortellingen om Anna og Johannes fra Ansager-området gir utvandringen et ansikt. Reisen deres går fra Danmark over Atlanteren og videre til danske miljøer på prærien, der drømmen om jord og et nytt liv skulle prøves ut under tøffe forhold.
De gamle utvandrerprotokollene viser hvor konkret en slik reise kan spores: navn, alder, stilling, bosted, fødested, bestemmelsessted og dato for reisekontrakten. En drøm om Amerika kan derfor begynne som en lokal fortelling og ende som en linje i et arkiv – med et helt liv imellom.
Anna Poulsen Vad og Jens Johannes Christensen Bank reiste ut som ugifte fra Ansager-området i 1905. De forlot Liverpool 25. februar med RMS Caronia og ankom til USA 6. mars via Ellis Island.
Reisen var ikke helt i blinde: passasjerlisten oppga Johannes’ bror Jens Christensen i Volin, South Dakota, som mål. For Anna sto den samme adressen med relasjonen «brother-in-law». Amerikadrømmen begynte altså med både dampskip, papirspor og et konkret sted å gå i land i tankene.
Den 14. mars 1906 giftet Anna og Johannes seg i Irene, nabobyen til Volin i South Dakota, der de bodde. Området var ikke dansk ved en tilfeldighet: mange skandinaviske, særlig danske, immigranter hadde slått seg ned her på slutten av 1800-tallet.
Kort tid etter ventet Anna parets første barn. Samtidig fant Johannes en annonse i den danskspråklige avisen Dannevirke om en ny dansk koloni vestover. Et bryllup i Irene ble dermed også begynnelsen på neste trekk ut på prærien.
Dagmar i det nordøstlige Montana ble grunnlagt som en dansk koloni i 1906. Johannes Christensen var blant de syv mennene som dro vestover, da det planlagte stedet i Nord-Dakota allerede var tatt.
Hver mann tok et jordkrav på 160 acres. For Anna og Johannes betydde drømmen om gratis jord et liv langt fra lege, skole, kirke og butikk. Kolonien fikk likevel raskt skole, og undervisningen foregikk både på dansk og engelsk.
I 1909 ble Jens Johannes Christensen alvorlig syk i den danske kolonien Dagmar i Montana. Kildene er ikke helt enige om måned og dødsårsak, men dødsfallet rammet en helt ung bosetting, der Anna ble stående igjen som 29-åring med to små barn, en gård og enda et barn på vei.
Kirkegården var ennå ikke blitt anlagt, selv om spørsmålet hadde vært drøftet. Johannes ble dermed en av de første som gjorde den nødvendig.
Høsten 1909 kom det et brev fra Anna hjem til Danmark: hun var kommet i vanskeligheter og trengte hjelp. Hennes 16 år gamle lillebror Ingvard ble sendt til USA og krysset Atlanteren med S/S Hellig Olav.
Anna sto alene med tre barn, etter at Jens Johannes var død av tyfus som bonde i den danske kolonien Dagmar i Montana. Gården ble solgt, og 20. mai 1910 vendte den lille familien tilbake til Danmark.
