Dette er ikke et sted med store monumenter i opplysningene som finnes her. Det er en lokal erindringshistorie knyttet til Ansager Station og byen rundt den: om dagene da tyske flyktninger kom med tog og skulle fordeles videre til midlertidige oppholdssteder.
Fortellingen begynner i Grindsted, der to fulle tog med flyktninger fra Østpreussen via København ankom i frigjøringsdagene. Ifølge den lokale beretningen sto omkring 1.200-1.500 mennesker plutselig der og trengte mat, hjelp og husly i byen og omegnen.
Ansager fikk sin del av flyktningene. Noen gikk til fots, andre ble kjørt med hestevogn til steder som misjonshuset og Kærbæk Gamle Skole. Det gjør historien konkret: ikke som en fjern krigshendelse, men som mennesker på vei gjennom små veier, skolebygninger og lokale forsamlingssteder.
En av de skarpeste detaljene er beretningen om fru handelsbestyrer Nielsen, som fra vinduet sitt så de skitne flyktningbarna, fikk kokt vann og hentet baljer og selv vasket barna.
Etter kort tid ble flyktningene sendt videre til Oksbøllejren, som ble Danmarks største leir for tyske flyktninger etter krigen. I Ansager ble det likevel også etterlatt et tungt lokalt spor: fire små flyktningbarn ble begravet på Ansager kirkegård, alle under ett år gamle.
