520 mDen gamle møbelfabrikken
Industristopp nær stasjonen; fabrikkbygningen er borte, men arbeidsplassens betydning forklares.
Ved Ansager Mølle står man ved et lite stykke teknologihistorie som begynte med vannet i Ansager Å. Her ble den gamle møllen knyttet til byens første elektrisitetsverk, og energien kom ikke fra et fjernt kraftverk, men fra den oppdemmede elva rett ved bygningene.
Stedet oppleves i dag best utenfra. De gamle bygningene står der fortsatt, og man kan lese stedet som et møte mellom mølle, turbinhus og elva som en gang drev maskineriet. Det er ikke et museum med åpne saler, men et sted der murverk, vannløp og lokal hukommelse fortsatt henger sammen.
Da planene om strøm kom til Ansager, var ikke alle overbevist. En eldre mann skal ha sagt at de påsto man kunne “mål så stærkt ned’ o æ møl”, at det kunne lyse oppe i byen – men det trodde han nå ikke. Skepsisen sier nesten like mye som teknikken: elektrisk lys hørtes ut som noe som måtte ses før det kunne tros.
Møllen hadde allerede hatt flere roller før den ble en del av elverkshistorien. Korn, meieri, brenneri, strøm og senere annen bruk har avløst hverandre her. Det mest skjeve sporet er kanskje nettopp kontrasten mellom den gamle vannkraften og de moderne ledningene som førte “lyset” inn under takene i Ansagers hus.
På bildet står elverksbestyrer E. Birk Pedersen ved Ansager Elverks første dieselmotor: en B&W-maskin fra 1912 på 80 hk, satt opp i 1929 i et nytt maskinrom.
Den markerer et skifte i elverkets historie. De to vannturbinene fra 1921 ytte til sammen 43 hk, men byens forbruk vokste fra dem. I 1952 kjørte verket med tre dieselmotorer og to vannturbiner samtidig.
I 1964 stengte Ansager Elværk etter 57 år som lokal strømleverandør ved møllen. Problemet var ikke bare prisen. Husholdninger og industri fikk flere maskiner, og de krevde vekselstrøm, mens de små lokale verkene hørte til en eldre forsyningsform.
En tid kunne omformere bygge bro fra likestrøm til vekselspenning, men utviklingen pekte mot større systemer. Det gamle verket endte som et lokalt punktum for strømmen som en gang begynte i åens kraft.