Om søndagen fikk vi rundstykker. Det var veldig lett å finne ut av å kjøpe, for vi skulle ha 3 hver, Far, Mor og 3 jenter. Det var 15 rundstykker i alt, vi skulle nemlig hver ha et rundstykke, et horn og en birkes. Det var utvalget. Rundstykkene ble kjøpt hos enten baker Vedsted eller baker Madsen.

Min farbror Åge Madsen på Kølbanken kjøpte også rundstykker om søndagen. Men han var misfornøyd med at bakerdamen bare tok tilfeldig ned i kurven og la i posen hans. Så han gikk bort til disken og sa at han gjerne ville se på noen rundstykker. Det fikk han så lov til, og kunne selv velge de største, for det var naturligvis litt forskjell. Og Åge ville ikke bli lurt.

En søndag morgen hadde Åge sendt min fetter Keld etter rundstykker. Da han kom ut fra bakerforretningen med den store posen i favnen, hørte han kirkeklokkene ringe. Keld elsket å gå i kirken, særlig elsket han å synge høyt og fint, så han fulgte klokkens kall.

Under gudstjenesten var han så uheldig at han dyttet til den store posen med alle rundstykkene, så de trillet ut på gulvet. Rundstykker kan trille langt, så Keld fikk travelt med å fange inn og telle alle de bortløpte rundstykkene. Det gikk i hvert fall ikke an å komme hjem til far Åge med for få, de var jo betalt. Det var ille nok at Keld først kom hjem langt utpå formiddagen.

Alice Ravnholt