Middagsmat spiste man alltid kl. 12 den gangen på 50-tallet. Og man fikk alltid 2 retter, forrett og etterrett. Etterretten var ofte fruktgrøt eller noe melkemat. Det kunne være risvælling, sagovælling, fløyelsgrøt, byggvælling, øllebrød, eplesuppe eller kjernemelksskoldkål. På søndager var det vanlig å få dessert, som var veldig fint.

Dessertene var typisk sitronfromasj eller hermetisert frukt med råkrem. Når det skulle brukes fløteskum til dessertene, tok vi med en liten emaljert spann med lokk og gikk ned til ”æ mælkemand”. Meieriutsalget hadde åpent søndag formiddag. Folk hadde jo ikke kjøleskap, så de måtte hente fersk melk hver dag. Og fløteskum kunne man visstnok ikke piske selv, i hvert fall kjøpte vi det ferdig.

Sitronfromasj var den vanligste typen fromasj vi fikk. Jeg elsket den fine lysegule fargen og følelsen av det søte, myke og lett syrlige på ganen og i hele munnen. Det gjaldt om å beholde det lenge i munnen. Man kunne sitte og presse det ut mellom alle tennene og suge det tilbake igjen, alt sammen med lukket munn og ganske privat, men hvilken salighet.

Mor var ekspert på fromasjer. Til fester ble det laget fløderand, det var også helt fantastisk. Til fløderand fikk vi visstnok kirsebærsaus, men det kan også ha vært jordbærsaus. Men kirsebærtre hadde vi i hvert fall, så mon ikke Mor hadde hermetisert noen glass kirsebær for å kunne lage den deilige sausen til desserter.

Alice Ravnholt