Jeg er gammel nok til å kunne huske da det kom fjernsyn i Danmark. Det var enormt å oppleve. Det var Anton som introduserte oss for dette nye vidunderet. Jeg husker at vi var med far borte hos Anton i radioværkstedet hans en søndag ettermiddag. Nå skulle vi se det for aller første gang, og forventningene var store. Slik jeg husker det nå, var det nesten bare snø på skjermen, kanskje litt lyd og noe utydelig som beveget seg. Det var alt. Det må sikkert ha vært i slutten av 1956.

I slutten av 1956 var det opprør i Ungarn mot kommunismen, noe som førte til mange flyktninger. I begynnelsen av 1957 hadde Danmarks radio en stor innsamling til fordel for alle ofrene for opprøret. Ungarnsinnsamlingen ble de kalt. Det var 3 lørdager på rad med store show, og det var et under. Far var venn med Anton, og Anton åpnet hver lørdag butikken for særlig inviterte, som kunne sitte inne i varmen på pappesker og se de ettertraktede showene. Vi var så heldige å være invitert. Utenfor sto det fullt av folk med nesene presset flate mot rutene for å følge litt med. Det var den 2., 9. og 16. mars 1957.

Åh, som jeg husker de 3 vertene, som lot skjegget stå gjennom hele perioden og lot det falle den siste kvelden til en eller annen pris. Og Tivoligarden kom inn på scenen med melkespann med mynter i. Det er mange som nevner Ungarnsinnsamlingen som det første fjernsynet de så.

Far kjøper et fjernsyn

Vår far Kaj Madsen, som var snekker, var så uheldig å miste en pekefinger i en fres kort tid etter dette. Han ble da erklært invalid i en eller annen grad og fikk utbetalt en erstatning fra forsikringen. Hans lege og venn Bjørnson i Nordenskov anbefalte far å kjøpe et fjernsyn for pengene. Han mente far jobbet altfor mye og kunne ha godt av å sette seg kl. ½8 om kvelden, når Danmarks radio sendte nyhetene og deretter kveldens program.

Far gikk med på ideen og kjøpte et LL fjernsyn hos Anton, Linnet og Lauridsen for forsikringssummen. Det var den 21. mai 1957, og jeg husker det ganske tydelig, for det var den dagen dronning Elizabeth av England kom på besøk i Danmark. Det var veldig spennende.

Det ble ikke vist fjernsyn særlig lenge hver dag, det begynte kl. 19,30. I begynnelsen sluttet det allerede kl. 21. Og hva viste de så? Jeg husker best det de sendte lørdag ettermiddag, for det var da de få barneprogrammene ble sendt. Det var de vidunderlige Lassie-filmene om gjeterhunden Lassie, som var så klok og god. Flintstones var morsomt å se, og før lenge kunne alle gå rundt og si jabbadabbadu. Om lørdagen sendte de også husholdningsprogrammer, der husmødrene fikk gode råd av den lille runde Svend Holm, som visste alt om flekker. Og Kirsten Hüttemeier, som laget mat med skåneermer på, og Ellis Tardini som ga gode råd om klesvask og stryking.

Fjernsynsgjester

Vi så ALT de sendte. Hver lørdag var det underholdning, og da naboene oppdaget at vi hadde fått fjernsyn, møtte de opp selv om de ikke var invitert. Vi satt på spisestuestoler bak hverandre som i en kinosal. Stuen vår var ikke særlig stor, så det var trangt. Mor var ikke så glad for det, for som den gode hus-mor hun var, forventet gjestene sikkert at de ble servert kaffe etter forestillingen. Slik var det å være blant de første som fikk det.

Nøyaktig 4 måneder etter at vi hadde fått fjernsyn, døde den norske kong Håkon. Det var den 21. september. Og den kvelden ble det ikke vist noen programmer, det ble bare spilt sørgemusikk. Vi tenåringsjenter var sinte.

Alice Ravnholt