Av og til var vi på ferie hos bestemor vår i den andre enden av Ansager. Bestemor og bestefar bodde på Stationsvej i et stort trehus, som far og bestefar selv hadde bygget i 1935–36. Det var spennende å være på ferie hos dem, for de hadde så mange fine ting. Det mest spennende var når vi skulle legge oss i den store dobbeltsengen. Dobbeltsengen var hvitmalt med høye gavler. Over sengen hang en fin lampe av porselen. Lampen ble tent med en bryter som hang i en snoet brun ledning ned på veggen over sengene.

Om vinteren fikk vi med «varmestein» i sengen. Det var kampesteiner som bestemor hadde inne i ovnen på den store svarte komfyren hun bakte de vidunderlige kyssekakene i. Hver fikk en kampestein med i sengen, godt pakket inn i aviser, så vi ikke brente tærne.

Dynene var et kapittel for seg. De var tunge som bare det. Det var simpelthen en stor sekk av oldmerdug, tettvevd ull, stoppet med fjær og dun. I løpet av natten hadde vi alltid fått fyllet skjøvet ned i fotenden, så vi lå med det bare bolsteret på overkroppen. Det var ikke dynebetræk på, for bestemor brukte overlaken i stedet. Det var et fint hvitt laken som ble brettet ca. 50 cm. over dynen øverst. Det kunne bli ordentlig rot om morgenen hvis vi hadde ligget urolig. Men den tunge dynen gjorde at man lå ganske stille.

Under sengen sto nattpotten, som vi tisset i. Den var hvitemaljert. Det var en nødvendighet, for det var ikke toalett i huset, det var bare gammeldagse utedoer i uthusene.

Veggene var tapetsert med brokattapet, jeg synes de var ganske mørkeblå, det var flott sammen med de hvite møblene og hvite fyllingsdørene.

Alice Ravnholt