500 mAnsager Søpark
En kort gåtur fra kirken gir innsjøer, broer og Ansager Å som en rolig naturpause midt i byen.
Ansager Kirke ligger tett ved torget, hevet nok til at den fortsatt fungerer som et landemerke i byen. Utvendig er det særlig murene som gjør stedet verdt et stopp: de eldste delene er ikke bare granitt, men okerbrun sand-al fra egnen. Det gir bygningen en mørkere, mer jordnær karakter enn mange andre landsbykirker.
Løft blikket mot spiret. Her sitter den nørholmske tranen som værfane, et synlig spor etter forbindelsen til Nørholm og Teilmann-slekten. Det er en liten detalj, men den gjør kirken lett å kjenne igjen: Ansager har ikke bare et spir, men en fugl på toppen.
Inne i kirken ligger tidslagene tett. Den romanske døpefonten står sammen med en renessanseprekestol, bevarte helgenfigurer fra en eldre altertavle og kalkmalerier i tårnrommet. Altertavlen rommer maleriet av Lazarus’ oppvekking, som har sin egen lille plass i kirkens fortelling.
Kirken er fortsatt i bruk, så kirkelige handlinger går foran vanlige besøk. Fotografering er tillatt, men ikke under handlinger. Det mest Ansager-aktige ved kirken er kanskje nettopp kombinasjonen av jordfargede murer og en trane i vinden.
Midt i altertavlen fra 1839 sitter Caspare Christina Juliane Ulrikke Preetzmanns maleri av Lasarus’ oppvekkelse, malt i 1838. Kristus står ved graven med hånden løftet mot Lasarus i likkleder, mens Marta, Maria og vitnene samler seg omkring underet.
Maleriet er spesielt fordi det i dag er det eneste kjente arbeidet av Preetzmanns hånd. Rammen er også verdt å legge merke til: egyptisk inspirert klassisisme med lotussøyler, fronton og palmegrener.
